Det Norske Akademis Ordbok

ør

Likt stavede oppslagsord
ør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; øren / øra, ører
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
øren / øra
ubestemt form flertall
ører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt eyrr, beslektet med aurr; se aur; jf. stedsnavn som Sunndalsøra, Lærdalsøyri, jf. også dansk ør
BETYDNING OG BRUK
voll, avsetning, banke av sand eller grus (ofte ved elvemunning)
 | jf. elveør
SITATER
  • alle mand skal samles nede på øren
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 180 1872)
  • nede paa en øre var den døde hest drevet iland
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 99 1899)
  • en mager ør stak ud i fjorden
     (Regine Normann Krabvaag 18 1905)
  • de i nord faar stikke fingren i sin magre ør
     (Hans E. Kinck Driftekaren 56 1908)
  • han drev en landhandel ute paa øra
     (Peter Egge Inde i Fjordene 39 1920)
  • saa mange skibsmaster ute ved ørerne
     (Sigrid Undset Husfrue 129 1921)
  • paa øren i Oset [var] trankokeriet
     (Cora Sandel Alberte og Jakob 88 1926)
  • innafor utgangsoset hadde elva gjennom uminnelige tider lagt fra seg så mye grus og sand at det var blitt en stor flat ør der
     (Mikkjel Fønhus Eventyreren fra Skredalselvi 26 1963)