Det Norske Akademis Ordbok

ørende

ørende 
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:`r(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forsterkende avledning av ør- med suffikset -ende, etter mønster av presens partisipp av verb
BETYDNING OG BRUK
1 
forsterkende, brukt foran adjektiv eller adverb som betegner noe lite, smått
 knøttende
; bitte
 | jf. ørliten
SITATER
  • dialektalt
     
    yrende liden
     (Konrad Dahl Eda Mansika 288 1875)
  • aldrig fik han andet end noget ørende smaat rask
     (Jacob Hilditch Fortællinger fra Folkelivet I 199 1908)
  • dialektalt
     
    hun var saa yrende ung
     (Jacob B. Bull Jutulskaret 53 1909)
  • han hadde elsket sin far slik at det var rent underlig at se det – helt siden han var ørende liten
     (Sigrid Undset Korset 154 1922)
  • dialektalt
     
    urende lett
     (Magnhild Haalke Åkfestet 117 1936)
  • dialektalt
     
    [hun] rynket brynene urende lite
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 144 1943)
2 
forsterkende, brukt foran adjektiv og adverb som uttrykker noe stille, lydløst
 dørgende
; musende
SITATER