Det Norske Akademis Ordbok

økenavn

økenavn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:`kə-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form øgenavn, av gammeldansk øgænaffn, som tilsvarer norrønt aukanafn, aukanefni; første ledd til stammen i øke (verb) eller til et ord som tilsvarer norrønt auki 'økning'; jf. nickname
BETYDNING OG BRUK
(nedsettende) tilnavn
 | jf. utnavn, klengenavn
SITATER
  • du har faaet et øgenavn istedetfor en sang
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 9 1862)
  • jaha, jeg ved nok at folk i byen … gier mig øgenavn og kalder mig for Grævlingen; men Grævlingen han skal vise dem, at han har kløer, han!
     (Henrik Ibsen Samlede verker VIII 177)
  • et økenavn tyder paa mindre god anseelse
     (Gabriel Scott Emanuel 10 1922)
  • det økenavn som snart blev sat paa den nye digterskole: Les Décadents
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 94 1923)
  • der var kort sagt bare godt å si om ham, men allikevel blev økenavnet sittende fast
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 43 1957)
  • hvor ofte hadde ikke moren innprentet ham at han aldri måtte kalle folk med økenavn
     (Anders Saus I skyggen av Bjønnvassbre 17 1974)
  • meine liebe Frau, sa de [dvs. tyskerne] og kysset en blussende Gunnhild på hånden. Folk ville ikke ha vært seg selv lik hvis dette ikke ga dem anledning til et økenavn på Gunnhild. Etter denne dagen omtales hun bare som Libfrua på Ås
     (Anne Karin Elstad Lenker 123 1998)
  • økenavnet «Den røde plass» [om Carl Berners plass i Oslo] henspiller på at det var praktisk talt umulig å passere krysset uten å få rødt lys
     (Oslo byleksikon (2010) 119)