tilnavn
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap
navn, proprium eller ord, appellativ som føyes til eller erstatter
personnavn, og som kan ha positiv, negativ eller nøytral valør
SITATER
-
Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas(Apg 4,36; 2011: av apostlene også kalt Barnabas)
-
Sigurd fra Norge med tilnavnet Slembe
-
de hædrede [Håkon] med tilnavnet den gode
-
[Pieros] tilnavn er … il Gottoso, den verkbrudne
-
hun ga ham [prins Henrik] små, søte tilnavn
-
han var kilden til en stor del slanguttrykk og treffende tilnavn som oppsto på den tida
-
[Christian] Ruud leverte to timer og et kvarter med grunnlinjespillet som har gitt ham tilnavnet «veggen» i svenske tenniskretser(NTBtekst 12.07.1995)
2
språkvitenskap, om eldre forhold
(forløper for) etternavn