Det Norske Akademis Ordbok

tilnavn

tilnavn 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 navn, proprium eller ord, appellativ som føyes til eller erstatter personnavn, og som kan ha positiv, negativ eller nøytral valør
SITATER
  • Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas
     (Apg 4,36; 2011: av apostlene også kalt Barnabas)
  • Sigurd fra Norge med tilnavnet Slembe
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 121)
  • de hædrede [Håkon] med tilnavnet den gode
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 1 2 1899)
  • [Pieros] tilnavn er … il Gottoso, den verkbrudne
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 118 1927)
  • hun ga ham [prins Henrik] små, søte tilnavn
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 15 1989)
  • han var kilden til en stor del slanguttrykk og treffende tilnavn som oppsto på den tida
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 52 1991)
  • [Christian] Ruud leverte to timer og et kvarter med grunnlinjespillet som har gitt ham tilnavnet «veggen» i svenske tenniskretser
     (NTBtekst 12.07.1995)
språkvitenskap, om eldre forhold
 (forløper for) etternavn