Det Norske Akademis Ordbok

ødeleggelse

ødeleggelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ødeleggelsen, ødeleggelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ødeleggelsen
ubestemt form flertall
ødeleggelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ødelegge, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å ødelegge(s)
; utslettelse
; undergang
EKSEMPEL
  • total ødeleggelse
SITATER
  • ødelæggelse af en kjættersk by
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 248)
  • overført
     
    den ødelæggelse, som tidens tand anretter paa vor saakaldte flaade
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 88)
  • krigens ødeleggelser
     (Tore Rem Sin egen herre 230 2009)
  • [det brennende huset] er overgitt til seg selv og sin egen ødeleggelse
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 17 2010)
2 
det å skade(s), ødelegge(s)
 | jf. skadeverk
EKSEMPEL
  • ødeleggelse av en bygning, et ekteskap
SITATER
  • nu er ødelæggelsens vederstyggelighed begyndt
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 96 1879)
  • [den] systematiske ødeleggelse av all personlig frihet
     (Aftenposten 1936/259/2/4)
2.1 
noe som er ødelagt
; skade
EKSEMPEL
  • flommen forårsaket store ødeleggelser
SITATER
  • grunden [er] opreven; ødelæggelse rundt om
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 215)
  • muren [som gikk langs hele den ene siden av dammen] skulle hindre ødeleggelser
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid 271 1988)
3 
nå sjelden
 økonomisk undergang, ruin
SITATER
  • finklen klækkes af sit skal, til landes ødelæggelse
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 62)
  • skammen, ødelæggelsen, – alt, alt skulde jeg [Ella Rentheim] ha’ hjulpet dig [Borkman] at bære
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 131 1896)