écaille substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[eka´j:] VARIANTecaille ETYMOLOGI fra fransk écaille 'skall, skjell', fra germansk; jf. tysk Schale 'skall' og engelsk shell 'skjell' BETYDNING OG BRUK dekorasjon laget av skall, skjell
