Det Norske Akademis Ordbok

ættbåren

ættbåren 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av ætt og båren; etter norrønt ættborinn
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende
 som ved sin fødsel har rett (til noe bestemt)
SITATER
  • jeg er Sverrer, Sigurds søn, ætbaaren til Norriges kongestol
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 88)
  • kong Sigurd, min far, som var ætbaaren til dette land
     (Alexander Bugge og Gustav Storm (oversettere) Sverres saga 109 1914)
  • ættbårne bønder
     (S. Hasund Vårt landbruks historie 32 1932)
2 
arkaiserende
 som er født i en god, ansett ætt
SITAT
  • unge koner som holdt sin første kirkegang bar den dagen igjen sit hodeguld, ætbaarne møers æressmykke
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 145 1925)