Det Norske Akademis Ordbok

ætt

Likt stavede oppslagsord
ætt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ætten, ætter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ætten
ubestemt form flertall
ætter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[et:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ætt, avledet av åtte
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende, om forhold i norrøn tid
 åttendedel av horisonten som solen passerer i løpet av tre timer
SITAT
  • det skal være fire og tyve [timer] i de to døger, natt og dag, mens solen ruller gjennem de åtte ætter
     (A.W. Brøgger (oversetter) Kongespeilet 15 1947)
1.1 
dialektalt
 himmelhjørne
; verdenshjørne
 | jf. himmelætt
SITAT
  • ætten, som veiret kom fra
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 253 1901)
1.2 
dialektalt
 vindretning
; vinddrag
 | jf. vindætt
SITAT
  • skyene var stanset, laa og ventet paa ny ætt
     (Hans E. Kinck Ungt folk 121 1924)
2 
filologi
 gruppe av åtte runer (tredjeparten av den eldre rekke)
SITAT
  • [de 24 runene er] inndelt i 3 grupper eller «ætter», hver på 8 runer
     (Magnus Olsen Norrøne studier 3 1938)