Det Norske Akademis Ordbok

æsje

æsje 
verb
Informasjon
BØYNINGæsjet, æsjet, æsjing
preteritum
æsjet
perfektum partisipp
æsjet
verbalsubstantiv
æsjing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æ`ʃ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av æsj (interjeksjon); i denne betydningen påvirket av bæsje
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 si, utbryte æsj
SITATER
  • hu gjorde ikke an’t enn å suttre og klage og æsche og uffe hele dagen
     (Vilhelm Dybwad Retten er satt 19 1937)
  • hun æsjet mot katten, hun likte ikke katter
     (Leif B. Lillegaard Mor 64 1981)
2 
barnespråk
 ha avføring
; bæsje
SITAT
  • det lille kattekreet æsjet litt og tisset litt og gravde over
     (Gunnar Lunde Angst-rytme 66 1973)