Det Norske Akademis Ordbok

æresvakt

æresvakt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
vakt som holdes for å vise ære (især overfor en avdød før eller under begravelsen)
SITATER
  • dette kalder man jo en æresvagt, at byens borgere skulle staae her i to timer i slud og regn
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 38)
  • en æresvagt i anledning den officielle gudstjeneste
     (Lys og Skygge 1908/nr. 8/31 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «I sidste Øieblik»
  • førti indiske potentater, til hest i glitrende gevanter, dannet æresvakten
     (Richard Herrmann Victoria 412 1987)
  • ved hans avreise derfra ga nu Venedig [Cosimo] en æresvagt med paa veien
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 93 1927)
  • [syv unge piker] dannet æresvakt
     (Aftenposten 1948/88/3/3)
  • [arbeidskamerater] stod æresvakt ved båren
     (Aftenposten 1955/379/5/3)
  • en dag fikk vi høre at han var død, elleve år gammel. Vi stod æresvakt i begravelsen
     (Kjell Arild Pollestad Anklaget 76 2011)
2 
personer som holder æresvakt
 | jf. vakt
SITATER
  • dig følge skygger som en æresvagt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 7)
  • tsarens æresvakt [kom] for å hente hertugen
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 79 1972)