eon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eonen, eoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eonen
ubestemt form flertall
eoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eo:´n]
ETYMOLOGI
via senlatin aeon, fra gresk aion 'livstid, lang tid, epoke'
BETYDNING OG BRUK
1
mest i flertall, litterært
uendelig langt tidsrom
; verdensalder
; evighet
SITATER
-
hvad betyr min strid og død i tider og æoner!
-
græsset hvisker om natten, havet toner, stjernerne brænder. Hvor vi er gamle alle! Gjennem æoner er dette alt, som hænder
-
den prosessen som har ført oss gjennom eoner, fra atomet, fra det såkalte døde stoff
2
filosofi, i gnostisismen
vesen som strømmer ut fra guddommen
SITAT
-
kvinden: «Hvad ser jeg? Hvem er det?» Kor af mænd: «Hvide æoner i den opgaaende sol»
3
geologi
geologisk tidsavsnitt av svært lang varighet og definert
ved en lagfølge
EKSEMPEL
-
hovedinndelingen av Jordens historie består av eoner