Det Norske Akademis Ordbok

åe

åe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLået, ået, åing
preteritum
ået
perfektum partisipp
ået
verbalsubstantiv
åing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av å
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
åe seg
 (stadig) si å
; klage og syte
 | jf. aue, akke
EKSEMPEL
  • åe seg og akke seg
SITAT
  • forsamlingen ojet og å’et, kvinnene jamret og mennene stønnet
     (Dagbladet 1958/173/4/6)