yre
substantiv
BØYNINGen; yren eller yra, yrer 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
yren eller yra
ubestemt form flertall
yrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[y:`rə]
ETYMOLOGI
muligens påvirket av svensk yra (femininum) 'sinnsforvirring; stor
henførelse; svimmelhet'; trolig til yr (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
fortumlet glede, begeistring, lidenskap
; yrhet
| jf. våryre
SITAT
-
[han kysset henne] hvor pokker han traf, uden at tale, rent i yre
2
litterært
; ørske (særlig under feber)
SITAT
-
fuld yre, en snak i vildelse