yre verb BØYNINGyret, yret, yring preteritum yret perfektum partisipp yret verbalsubstantiv yring UTTALE[y:`rə] ETYMOLOGI til yr; jf. svensk yra 'tale forvirret' BETYDNING OG BRUK 1 mest litterært være yr, oppspilt, opprømt SITATER jeg er glad og yrer (Knut Hamsun Paa gjengrodde stier 125 1949) jeg yrer av liv og glæde (Knut Hamsun Paa gjengrodde stier 124 1949) 2 være i feberørske ; fantasere SITAT [hun] yret i feber (Barbra Ring Kredsen 127 1921)
