yre - Det Norske Akademis ordbok

yre

verb

MODERAT BOKMÅLyret, yret, yring

preteritum

yret

perfektum partisipp

yret

verbalsubstantiv

yring

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[y:`rə]

ETYMOLOGI

til yr; jf. svensk yra 'tale forvirret'

BETYDNING OG BRUK

mest litterært

være yr, oppspilt, opprømt

SITATER

være i feberørske

; fantasere

SITAT