yr substantiv BØYNINGen; yren genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall yren UTTALE[y:r] ETYMOLOGI til yr (adjektiv); jf. yre BETYDNING OG BRUK litterært, sjelden yrhet ; yrsel ; ørske SITAT en yr af drøm og ung betagenhed (Jacob B. Bull Fjeldkraker og skogstrold 59 1906)
