windsurfe
verb
MODERAT BOKMÅLwindsurfet, windsurfet, windsurfing 
preteritum
windsurfet
perfektum partisipp
windsurfet
verbalsubstantiv
windsurfing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi´ndsørfə], [vi´ndsurfə]
ETYMOLOGI
fra engelsk windsurf, tilbakedannelse til windsurfer, se windsurfer; annet ledd surfe; se også windsurfing
BETYDNING OG BRUK
idrett
drive, delta i brettseilas
SITATER
-
dere windsurfer mot OL i Los Angeles i 1984?(Aftenposten 1980/163/14/2–5)
-
jeg fikk windsurfe på Maui(fvn.no (Fædrelandsvennen) 22.07.2017)