surfe
verb
MODERAT BOKMÅLsurfet, surfet, surfing 
preteritum
surfet
perfektum partisipp
surfet
verbalsubstantiv
surfing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sø`rfə]
ETYMOLOGI
fra engelsk surf
BETYDNING OG BRUK
1
balansere på et brett og ri på dønningene eller la seg
trekke av en motorbåt
; stå på surfebrett
| jf. surfriding
SITATER
-
han skal ha fått instrukser om å «lete opp» idylliske strender hvor prinsen kan surfe og prinsessen svømme(VG 03.08.1981/9)
-
[han] er en ivrig idrettsmann med volleyball og surfing som spesialiteter(VG 28.10.1977/43)
-
[NN] ble i går kåret til verdensmester i surfing – den edle kunst i å ri lengst mulig på dønningene ved hjelp av et brett(Dagbladet 1973/109/1/6)
2
muntlig, overført
bevege seg lett og raskt (på overflaten av noe)
; sveve, flyte (på noe)
SITATER
-
[skuespillerne] har surfet på en bølge av velvillighet fra en nærmest samstemmig presse(Morgenbladet 984/206/8/1)
-
Høyre surfer på den folkelige misnøye med den nye NRK-sjefen(Dagbladet 1988/269/3/2)
-
[på 1970-tallet] surfet hele musikkbransjen på the Beatles’ enorme suksess(Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 11 2009)
-
det er herlig å kunne surfe på en børsbølge igjen(Aftenposten Aften 25.07.1987/10)
-
jeg dro av sted til printerrommet og surfet gjennom gangen(Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
3
muntlig
bevege seg, flytte seg fra en kanal e.l. til en annen
SITAT
-
surfe litt på radioskalaen ut i villniset av privatkringkastere(Aftenposten 1996/83/13/1 Finn-Erik Vinje)
3.1
IT, muntlig
navigere seg (mer eller mindre tilfeldig) frem på internett
(ved bruk av nettleser)
EKSEMPEL
-
surfe hele kvelden
SITAT
-
politiet [kan] registrere hvor mange ganger Olsen har vært ute og surfet på nettet(Nordlys 31.07.1995/2)