Det Norske Akademis Ordbok

surfe

surfe 
verb
BØYNINGsurfet, surfet, surfing
UTTALE[sø`rfə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk surf
BETYDNING OG BRUK
balansere på et brett og ri på dønningene eller la seg trekke av en motorbåt
; stå på surfebrett
 | jf. surfriding
SITATER
  • han skal ha fått instrukser om å «lete opp» idylliske strender hvor prinsen kan surfe og prinsessen svømme
     (VG 03.08.1981/9)
  • [han] er en ivrig idrettsmann med volleyball og surfing som spesialiteter
     (VG 28.10.1977/43)
  • [NN] ble i går kåret til verdensmester i surfing – den edle kunst i å ri lengst mulig på dønningene ved hjelp av et brett
     (Dagbladet 1973/109/1/6)
  • jf.
     Nils Brantzeg Ord mellom oss 36 1975
muntlig, overført
 bevege seg lett og raskt (på overflaten av noe)
; sveve, flyte (på noe)
SITATER
  • [skuespillerne] har surfet på en bølge av velvillighet fra en nærmest samstemmig presse
     (Morgenbladet 984/206/8/1)
  • Høyre surfer på den folkelige misnøye med den nye NRK-sjefen
     (Dagbladet 1988/269/3/2)
  • [på 1970-tallet] surfet hele musikkbransjen på the Beatles’ enorme suksess
     (Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 11 2009)
  • det er herlig å kunne surfe på en børsbølge igjen
     (Aftenposten Aften 25.07.1987/10)
  • jeg dro av sted til printerrommet og surfet gjennom gangen
     (Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
muntlig
 bevege seg, flytte seg fra en kanal e.l. til en annen
SITAT
  • surfe litt på radioskalaen ut i villniset av privatkringkastere
     (Aftenposten 1996/83/13/1 Finn-Erik Vinje)
3.1 
IT, muntlig
 navigere seg (mer eller mindre tilfeldig) frem på internett (ved bruk av nettleser)
EKSEMPEL
  • surfe hele kvelden
SITAT
  • politiet [kan] registrere hvor mange ganger Olsen har vært ute og surfet på nettet
     (Nordlys 31.07.1995/2)