whiff
substantiv
BØYNINGen; whiffen, whiffs 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
whiffen
ubestemt form flertall
whiffs
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vif:]
ETYMOLOGI
fra engelsk whiff, grunnbetydning 'pust, luftdrag med svak lukt; innsuget
tobakksrøyk'