Det Norske Akademis Ordbok

utrigger

utrigger 
substantiv
BØYNINGen; utriggeren, utriggere
ETYMOLOGI
etter engelsk outrigger; jf. rigge og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
idrett, roing
 utrigget kapproingsbåt
EKSEMPEL
  • firer utrigger
sjøfart
 bom eller stang som rigges ut fra skroget eller den faste riggen på et fartøy
 | jf. utligger og buttelur
2.1 
utstikkende del av brygge til å fortøye båt i
2.2 
stokk, stang som er festet parallelt med kjølen og tjener til å holde en liten båt (f.eks. kano) stabil med
teknikk
 del (av maskin e.l.) som strekker seg ut fra hoveddelen
EKSEMPEL
  • motor til fremdrift av luftskip er ofte plassert i egne utriggere under ballongen