sculler
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sculleren, scullere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sculleren
ubestemt form flertall
scullere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skø´l:ər]
ETYMOLOGI
fra engelsk sculler, avledet av verbet scull 'ro
med to årer'
BETYDNING OG BRUK
idrett, roing
utrigget kapproingsbåt
med to årer til hver roer