welfer substantiv BØYNINGen; welferen, welfere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall welferen ubestemt form flertall welfere UTTALE[ve´lfər] ETYMOLOGI avledet med suffikset -er av det tyske mannsnavnet Welf med grunnbetydningen 'valp' (jf. valp), navn på hertug på 1000-tallet BETYDNING OG BRUK historie medlem av en tysk fyrsteslekt i middelalderen ; guelfer
