Det Norske Akademis Ordbok

welfer

welfer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; welferen, welfere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
welferen
ubestemt form flertall
welfere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve´lfər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av det tyske mannsnavnet Welf med grunnbetydningen 'valp' (jf. valp), navn på hertug på 1000-tallet
BETYDNING OG BRUK
historie
 medlem av en tysk fyrsteslekt i middelalderen
; guelfer