guelfer
substantiv
BØYNINGen; guelferen, guelfere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
guelferen
ubestemt form flertall
guelfere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ge´lfər]
ETYMOLOGI
fra italiensk guelfo, avledet av det bayerske fyrsteslektsnavnet Welf
BETYDNING OG BRUK
om italienske forhold i senmiddelalderen
medlem av et parti som støttet pavens maktutbredelse på
bekostning av keiseren
| til forskjell fra ghibelliner
SITATER
-
Gibellinenes nederlag og guelfernes seier i det femtende århundre knekket Pisas makt(Aftenposten 23.03.1933/6)
-
Dante var guelfer, men tilhørte en fraksjon av guelferne – «de hvite» – som var for keiseren