walkie
substantiv
BØYNINGen; walkien, walkier eller walkies
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
walkien
ubestemt form flertall
walkier eller walkies
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå:´ki]
ETYMOLOGI
forkortet form av walkietalkie
BETYDNING OG BRUK
muntlig
SITAT
-
walkien var bare drithøy, ikke sant, det skurra og skrapa verre