walkietalkie
substantiv
UTTALE[våkitå:´ki]
ETYMOLOGI
fra engelsk walkie-talkie, dannet til walk 'gå, vandre' og talk 'tale, snakke'
BETYDNING OG BRUK
telekommunikasjon
håndholdt apparat for radiokommunikasjon, som inneholder
sender, mottager, antenne og strømforsyning
SITATER
-
i dag morges fikk en i stand radiosamband med Sotaseter, og folkene ute i terrenget er utstyrt med walkie-talkie’s slik at de kan ha forbindelse(Dagbladet 1950/88/10/6)
-
norskbygd walkie-talkie som overgår alle andre(Aftenposten 1952/33/1/5–6)
-
forbindelsen mellem slepebåtene og «Mistro» skulle opprettholdes med Walkie-Talkies(Norges Handels- og Sjøfartstidende 1954/253/2/6)