Det Norske Akademis Ordbok

vørdnad

vørdnad 
substantiv
BØYNINGen; vørdnaden
UTTALE[vø:`rnad]Uttale-veiledning
VARIANTERvørnad▵ (skjult vyrdnad)
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -nad av vøre eller dialektalt vørd 'respekt, verdighet'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært eller (i formen vyrdnad) arkaiserende
 aktelse
; respekt
SITATER
  • [oppvisningene] blev omtalt med vyrdnad
     (Dagbladet 1922/162/10/6)
  • den unge hadde tvunget sig til en viss vyrdnad hos faren
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 148 1925)
  • [folk] hadde vyrdnad for ham
     (Magnhild Haalke Dagblinket 77 1937)
  • [ungdommen] hadde ikke vyrdnad for far og mor
     (Peter Egge Minner fra nord og syd 192 1952)
  • [hun viste] stor vørnad for pistolen
     (Johan Falkberget Johannes 33 1952)
  • keiseren … hadde en slik vørnad for vanlige folk
     (Pål Gerhard Olsen Den sanne historien 38 1994)
  • Håkon [VI Magnusson] hadde stor vørdnad for faren, han lyttet andektig når Magnus la ut om hvordan de skulle vinne Sverige tilbake
     (Ove Røsbak Margrete, Nordens dronning 98 2002)
2 
mest arkaiserende
 verdighet (i vesen, opptreden)
SITAT
  • [han eide ikke] den vyrdnad som svarte til hans alder
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 158 1911)