Det Norske Akademis Ordbok

væte

Likt stavede oppslagsord
væte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvætet, vætet, væting
preteritum
vætet
perfektum partisipp
vætet
verbalsubstantiv
væting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt væta; avledet (med omlyd) av vátr; se våt
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre våt (med vann eller annen væske)
; fukte
SITATER
  • en regnskur, som væter jorden
     (Sal 72,6; 2011: vanner)
  • ingen tåre skal mit øje væde
     (Henrik Ibsen Catilina 27 1875)
  • Eiderstrømmen væder tydske bredder
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 32)
  • Skotlands banner, du er vædet af mine taarer
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 313)
     | jf. tårevætet
  • klædningen var vætt [av morsmelk] tvers igjennem
     (Sigrid Undset Korset 306 1922)
     | av morsmelken
  • refleksivt
     
    mor din blir harm, hvis du væter dig [ved å gå ut i bekken]
     (Sigrid Undset Korset 433 1922)
  • [hun] la vætede linkluter over [øynene]
     (Sigrid Undset Korset 209 1922)
  • [hun] vætet hendes læber med vin
     (Sigrid Undset Kransen 50 1920)
  • hun kjente tårene hans væte skulderen
     (Nils Johan Rud En fremmed i speilet LBK 1993)
  • man kunne … væte en bomullsdott med kamfer, nafta eller lysol og dytte den ned i hulltanna
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
UTTRYKK
væte strupen/ganen/sin tunge
slukke tørsten (særlig med alkoholholdig drikk)
; fukte strupen
  • [de lange mellomaktene i operaen] er viet udelukkende legemlig anstrængelse, idet man må puffes og slåes forat komme til at væde sin tunge, – noget, der er såre nødvendig, hvis man vil have kræfter til næste akt
     (Edvard Grieg Artikler og taler 93)
  • Han: Å ta op poteter er et hårdt arbeid. Jeg må ustanselig tørke pannen. – Hun: Og væte strupen
     (Arbeider-Avisa 09.10.1925/4/3)
  • han løfter rødvinsglasset for å væte ganen
     (Tidens Krav 20.10.1990/18)
  • det blir litt å bite i og litt å væte strupen med. Ta med familien på basar
     (Nordhordland 22.02.2012/35)
væte finger/fingrer
 | væte på fingeren
gjøre finger, fingrer fuktig(e), våt(e) ved å slikke på den, dem (f.eks. for å bla i en bok e.l.)
væte krok
kaste fiskekrok fra snøre ut i vann for å fiske
  • han gikk radt forbi både fiskebekker og elver, uten å væte krok
     (Mikkjel Fønhus Raudalsdansen 7 1924)
1.1 
gjøre (noe, særlig klær, seng) vått ved å late vannet i det
SITATER
  • [tøyet] han [smågutten] hadde vætt ut
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 38)
  • ei pisseflaske ligger på bordet så det skal være praktisk å få unna sitt fornødende hvis han mot formodning skulle huske å trekke i snora fremfor å væte rett i bleia
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
1.2 
refleksivt
 
væte seg
 gjøre seg våt ved å late vannet i klærne eller sengen
 | jf. sengevæter
SITATER
  • noen elever går og væter seg hele dagen
     (Dagbladet 1949/203/8/3)
  • dialektalt
     
    folk får lungebetennelse bare de går bort og vøter sig på fetterne
     (Jens Hagerup Adam Børingen 143 1924)
  • mannfolk som væter seg er noe av det verste jeg vet – enten det nå skjer oppe eller nede
     (Sigurd Hoel Møte ved milepelen 47 1947)
2 
bli våt
; gi fra seg vann eller annen væske
; fuktes
SITATER
  • øinene vætet
     (Magnhild Haalke Allis sønn 42 1935)
  • med formelt subjekt, om uvær
     
    det vætet og valt med regn og tåke
     (Magnhild Haalke Åkfestet 98 1936)