Det Norske Akademis Ordbok

væte

Likt stavede oppslagsord
væte 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; væten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
væten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt væta 'fuktighet; vått vær'; avledet (med omlyd) av vátr; se våt
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 det å være våt
; våt tilstand
SITAT
  • byd ilden skilles fra sin hede, sne fra sin frost, sjø fra sin væde!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 74)
2 
væske (spredt tynt utover, ofte i dråpeform)
; fuktighet
SITATER
  • så nær elven, at den vår og høst lagde væte henover, stod en frisk skog i klynge
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 335)
  • han rørtes let, fik væte i øinene
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 237 1915)
  • et drag av væte er i luften
     (Sigrid Undset Ungdom 52 1910)
  • det var tæt taakeveir, saa væten la sig som dugg i vinterfrakkens luv
     (Sigrid Undset Vaaren 76 1914)
  • de mørke trær som dryppet av væte
     (Sigrid Undset Kransen 28 1920)
  • det gnistret av væte i solskinnet
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,1 26)
  • asfalten var sort av væte
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 41 1994)
  • det var en antydning til væte i pannen hans
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
  • noen av [brevene] er krøllete av væte
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
3 
regn
; vått vær
SITATER
  • fæet står for vejr og væde
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 13)
  • over vidden flyger renen; efter den i vind og væde!
     (Henrik Ibsen Digte 120 1875)
  • dager med væte og blest
     (Stig Holmås Kondoren LBK 1994)
UTTRYKK
inn med væte, ut med hete
ordtak
 hvis hundedagene begynner med regn, slutter de med varme