Det Norske Akademis Ordbok

våpenhvile

våpenhvile 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av våpen og hvile
BETYDNING OG BRUK
1 
(avtalt) midlertidig stans i krigshandlinger
 | jf. våpenstillstand
EKSEMPLER
  • inngå våpenhvile
  • brudd på våpenhvilen
SITATER
  • jf.
     Henrik Wergeland Samlede Skrifter II Tillæg 8
  • våpenhvile er inntrådt i Korea
     (Verdens Gang 1951/278/1/5–6)
  • våpenhvilen [mellom de stridende i første verdenskrig] trådte i kraft den 11 . november 1918
     (Tor Bomann-Larsen Det usynlige blekk 82 1997)
  • [i] fredsbevarende operasjoner [går FN] imellom to stridende parter for å bevare en våpenhvile eller fredsavtale som de har inngått
     (Thorbjørn Jagland Vår sårbare verden 190 2002)
2 
overført
 midlertidig stans i konflikt, disputt e.l.
EKSEMPEL
  • inngå våpenhvile med en (menings)motstander
SITATER
  • hvis han tolket signalene riktig, så lå det an til en våpenhvile, og forhåpentligvis en relativt konfliktfri julehelg
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
  • [det hadde] utviklet seg en slags våpenhvile mellom ektefellene når det gjaldt alkoholen. Hun porsjonerte ut når han logret og gjorde seg litt til
     (Truls Gjefsen Syng liv i ditt liv! 270 1998)