våpengang
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold, arkaiserende
angrep, strid med våpen
SITAT
-
mandfolk … inde i borgen [som er rede] til at ta imot [angripernes] vaabengang
2
om eldre forhold
det at en befalingsmann kontrollerer sine underordnedes våpen
SITAT
-
[skomakerne fikk] i to år fritagelse for våbengang