våpenbærer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd bærer
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
person som bærer våpen for en ridder eller annen høytstående
person (og hjelper ham i strid)
2
overført
person som hjelper en annen med å føre en kamp eller utøve
makt
; (trofast) hjelper
SITATER
-
presten de talte om, var subdiakonens påliteligste våbenbærer(A-magasinet 28.09.1929/4)| fra middelaldernovelle
-
radikaliseringen [av Arbeiderpartiet] ble – under ledelse av [Martin] Tranmæls ideologiske våpenbærer, Edvard Bull – nedfelt i det nye prinsipprogrammet som ble vedtatt på landsmøtet i 1930