Det Norske Akademis Ordbok

vringel

vringel 
substantiv
UTTALE[vri´ŋ:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til vringle
BETYDNING OG BRUK
1 
vrienhet
; vanske
SITAT
  • det var baade vringel og kringelkrangel [med veien], thi den [elven] bugtede sig snart hid, snart did
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 296 1879)
2 
vranghet
; spissfindig(e) innvending(er)
; ordkløverier