vringel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; vringeleet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vringeleet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vri´ŋ:(ə)l]
ETYMOLOGI
til vringle
BETYDNING OG BRUK
1
vrienhet
; vanske
SITAT
-
det var baade vringel og kringelkrangel [med veien], thi den [elven] bugtede sig snart hid, snart did