vringle
verb
MODERAT BOKMÅLvringlet, vringlet, vringling 
preteritum
vringlet
perfektum partisipp
vringlet
verbalsubstantiv
vringling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vri`ŋlə]
ETYMOLOGI
beslektet med vrang
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
vringle seg
vri seg (fra noe) med unnskyldninger e.l.
SITAT
-
vil du vringle dig bort –?
2
være vrang og vrien i ord