Det Norske Akademis Ordbok

vrikk

vrikk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; vrikket, vrikk
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vrikket
ubestemt form flertall
vrikk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vrik:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til vrikke
BETYDNING OG BRUK
1 
det å vrikke(s) (særlig om den enkelte gang)
; det å vrikke (på noe)
; (plutselig) kort bevegelse (til siden)
SITATER
  • et lite vrikk på en elektrisk knapp
     (Aftenposten 1928/547/7/1)
  • et par vrik med hofterne
     (Knut Hamsun Ringen sluttet I 161 1936)
  • et lite vrikk med ankelen
     (Gunnar Larsen Bull 198 1938)
  • [det ligger] nær å tro, at Askerelva, så mange lunefulle vrikk og vendinger som den tar, lett kunde forveksles med Hukelva
     (Asker og Bærums Budstikke 1930/153/4/3)
  • ender i rytmiske vrikk ut fra sivkanten
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • hun forlot dem med noen overbevisende vrikk på hoftene
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)