Det Norske Akademis Ordbok

vrider

vrider 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vrideren, vriere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vrideren
ubestemt form flertall
vriere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vri:`ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av vride (eldre form av vri) med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
del av lås, forbundet med håndtak, til å dreie for å trekke fallen tilbake så låsen åpnes
2 
håndtak til å vri for å åpne dør e.l.
; dørhåndtak
; dørvrider
SITATER
  • det tog i vrideren
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 163 1895)
  • han strakte hånda mot vrideren
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)