Det Norske Akademis Ordbok

vrangvilje

vrangvilje 
substantiv
ETYMOLOGI
sammensatt av vrang og vilje
BETYDNING OG BRUK
det å være vrangvillig
; vrang, uvillig innstilling
SITATER
  • dette opbudet vil bli møtt med vrangvilje
     (Sigrid Undset Husfrue 164 1921)
  • tyskernes overmod og vrangvilje mot dette lands love og seder
     (Sigrid Undset Husfrue 384 1921)
  • nervøs vrangvilje
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 50 1988)
  • vrangviljen som hun plutselig hadde fått for seg at han bar på
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 107 1988)
  • [jeg] moret meg litt over min egen vrangvilje
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 47 1998)