vrangtro substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd vrang BETYDNING OG BRUK uriktig tro ; overtro ; kjetteri SITATER dette han farer med er vrangtro bent frem (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 23 1925) sira Benedikt var ivrig efter at faa tale Ingunn fra slik vrangtro (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 85 1925)
