Det Norske Akademis Ordbok

kjetteri

kjetteri 
substantiv
BØYNINGet; kjetteriet, kjetterier
UTTALE[çetəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kjetter med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
lære som avviker fra vedtatte (ofte religiøse) oppfatninger
; kjetterske meninger
; kjettervirksomhet
SITATER
  • det arianske kætteri
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 94 1873)
  • den gamle oplysning var kjætteri
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 23)
  • skriftet [er] en genial grenseoppgang mellom de forskjellige kjetteriene og det tradisjonen hadde lagt seg på som rett tro
     (Trond Berg Eriksen Augustin 282 2000)
  • kirken [straffet Giordano Bruno] for hans kjetteri ved å la ham brenne på bålet
     (Tore Rem Sin egen herre 264 2009)
  • inkvisisjonen, den kirkelige rettsinstansen med bekjempelse av kjetteri som formål, ble først opprettet på 1200-tallet i den katolske kirkens kamp mot katarene
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 188 2013)
     | jf. katar