kjetteri
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kjetteriet, kjetterier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kjetteriet
ubestemt form flertall
kjetterier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çetəri:´]
BETYDNING OG BRUK
lære som avviker fra vedtatte (ofte religiøse) oppfatninger
; kjetterske meninger
; kjettervirksomhet
SITATER
-
det arianske kætteri
-
den gamle oplysning var kjætteri
-
skriftet [er] en genial grenseoppgang mellom de forskjellige kjetteriene og det tradisjonen hadde lagt seg på som rett tro
-
kirken [straffet Giordano Bruno] for hans kjetteri ved å la ham brenne på bålet(Tore Rem Sin egen herre 264 2009)
-
inkvisisjonen, den kirkelige rettsinstansen med bekjempelse av kjetteri som formål, ble først opprettet på 1200-tallet i den katolske kirkens kamp mot katarene(Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 188 2013)| jf. katar