Det Norske Akademis Ordbok

lærer

lærer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; læreren, lærere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
læreren
ubestemt form flertall
lærere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[læ:`rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av lære med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som (i offentlig tjeneste eller privat) gir undervisning
EKSEMPLER
  • være lærer i norsk
  • lærer og elev
  • Henrik Heltberg var Bjørnsons og Ibsens lærer
SITATER
  • det ekstrapensum, som læreren havde givet [elevene på styrmannsskolen] at klare i navigation
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 417)
  • det kom en kvinnelig lærer inn i klasserommet
     (Audun Briseid Oppvekst i Andeby 72 1971)
  • tenk at en sånn en som deg er blitt lærer
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • siden lærere hadde lang ferie, ville hun ikke begynne [på jobb] igjen før i august
     (Unni Lindell Slangebæreren 197 1996)
  • elevene trenger lærere som ikke sitter bak kateteret og skriver anmerkninger i protokollen
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
  • lærerne hadde stor autoritet, kanskje litt for stor
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
UTTRYKK
fast lærer
til forskjell fra vikar, timelærer
  • faste lærere og inviterte foredragsholdere
     (Dag Solstad Roman 1987 120 1987)
1.1 
med tanke på kompetansenivå
 person med lærerutdanning
EKSEMPEL
  • er han lærer eller lektor?
1.2 
med tanke på rollen
SITAT
  • Ask hadde gjort store øyne over å se hennes utrolige ortografi. Læreren stakk allerede så dypt i ham, at han rettet hennes lille oppsett
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 231 1954)
religion, filosofi
 forkynner av, veileder i en religion eller i en viss lære
SITATER
  • du [Nikodemus] er en lærer for Israel og vet ikke det?
     (Joh 3,10)
  • store lærere som Konfucius, Sokrates og Jesus
     (psykopp.no (Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning) 2012)