vrangkjelke substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd kjelke BETYDNING OG BRUK muntlig vrang, umedgjørlig person SITAT Bredal hadde aldri vært nogen vrangkjelke (Johan Falkberget Christianus Sextus I 138 1938)
