vrakrøver substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd røver BETYDNING OG BRUK person som plyndrer vrak ; vrakplyndrer SITATER ikke hadde folk paa Røst været værre vrakrøvere end folk i andre utvær (Carl Schøyen Nord i Værene 12 1919) innholdet fra skjulte pantry-skap som vrakrøverne hadde oversett (Knut Faldbakken Uår. Sweetwater 104 1976) | jf. pantry