Det Norske Akademis Ordbok

vrak

Likt stavede oppslagsord
vrak 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; vraket, vrak
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vraket
ubestemt form flertall
vrak
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vra:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som rak; til dels påvirket av middelnedertysk wrak, nederlandsk wrak, tysk Wrack; jf. vrake
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
ting som driver i sjøen eller er kastet opp på land
; rak
; vrakgods
2 
totalhavarert fartøy
3 
(rester av) gjenstand som er sterkt skadet og (nesten) ubrukelig
3.1 
skogbruk
 stokk som er råtnet og blitt ubrukelig til tømmer
4 
fysisk (og åndelig) nedbrutt, ødelagt person
5 
det å vrake
; det å forsmå
6 
noe som er vraket som utjenlig, ubrukelig
1 
ting som driver i sjøen eller er kastet opp på land
; rak
; vrakgods
SITATER
  • opskyllet tømmer og vrag
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 377)
  • lede vrag nord i fjæren udenfor Råen
     (Regine Normann Krabvaag 75 1905)
  • jf.
     
    [det var] ikke så sjeldsynt med slike vrak [som den døde hvalen] rundt Lofotøiene
     (Norsk kulturhistorie III 140 1938)
2 
totalhavarert fartøy
SITATER
  • byen lever christeligt af vraget [av seilerflåten]
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 157)
  • nu var havet fuldt af drivende vrag og liig
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 88)
  • tvende vrag, som drive i fjernet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II Tillæg 14)
  • [kåte eføy ville gro] langsad ribbene paa vraget
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 467)
  • havsnødsmanden på jollens vrag
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 223)
  • nu er jeg en skibbrudden mand på et vrag
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 132 1879)
  • der havde hængt saa mangt et vrag paa de skjærene
     (Jonas Lie Faste Forland 233 1899)
  • [de seilte] til lensmanden for at melde vrak
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 152)
  • vraket ble solgt for 600 dollars til opphugning
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1950/257/9/3)
  • et gammelt vrak av en trebåt hadde løst seg opp i sine enkelte bestanddeler og drevet vekk
     (Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)
3 
(rester av) gjenstand som er sterkt skadet og (nesten) ubrukelig
 | jf. ruin, bilvrak, flyvrak
EKSEMPEL
  • kjøre bilen til vrak
SITATER
  • tilslut maatte [vi] surre vraget paa læsset
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 286 1903)
     | dvs. det ødelagte odometeret
  • [det kunne] blot reddes et tarveligt føraad ud af vraget af farens rigdom
     (Tryggve Andersen Gamle folk og andre fortællinger 75 1904)
  • pleie vraket av sit legeme nogen aar, før de dør
     (Charles Kent Palmeøerne 5 1924)
  • rullene med vrak vokste og vokste, marerittaktig høy
     (Dag Solstad Roman 1987 315 1987)
     | om mislykket papp i kartongfabrikk
  • [han visste at] det ikke var mye vrak eller stans i produksjonen
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • et vrak av en motorsykkel
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 166 2003)
3.1 
skogbruk
 stokk som er råtnet og blitt ubrukelig til tømmer
SITAT
4 
fysisk (og åndelig) nedbrutt, ødelagt person
 | jf. boligvrak, matvrak, nervevrak
EKSEMPEL
  • føle seg som et vrak
SITATER
  • consul Seehuusen [oppgav] det gamle vrag
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 43 1900)
  • et fordrukkent vrak
     (Sigrid Undset Jenny 242 1911)
  • et vrag av en mand
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,1 10)
  • du er frisk og sterk, og han er et vrak
     (Peter Egge Inde i Fjordene 176 1920)
  • dette upålitelige, impotente vraket av en mann
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
  • sånne vrak som meg
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
5 
det å vrake
; det å forsmå
UTTRYKK
kaste/slå vrak på
forkaste
; vrake
  • raadet lod sig ikke slaa vrag paa
     (Jonas Lie Rutland 38 1880)
  • stakker, hun havde slåt vrag på mig før en gang eller to
     (Henrik Ibsen Gengangere 92 1881)
  • «Jeg vilde vide aarsagen til, at du slog vrag paa ham.»
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 306 1899)
  • den ære og lykke som hun slog vrak paa
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 200 1925)
  • vi har kastet vrak på forfedrenes åndelige arv
     (Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)
6 
noe som er vraket som utjenlig, ubrukelig
SITATER
  • [han] havde kastet vraget tilbage og beholdt, hvad der havde givet denne skjulte, stærke vækst
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 161)
  • [skiferbruddene ble] drevet slik at vraket bare blev veltet til siden
     (Norge vårt land II 223 1937)
  • jeg er et vrag til at skrive
     (Knut Hamsuns brev II 152)
  • [han] fant frem en passe liten treblokk av morken furu fra kassen for vrak
     (Terje Stigen Treskjæreren Johannes LBK 1990)
UTTRYKK
kongens vrak
muntlig, spøkefullt
 person som er kassert, vraket til militærtjeneste
  • da øvrigheten hørte maalet, dømte de ham til kongens vrak at være
     (Per Mork Høstbrand 123 1918)