vov
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; voven, vover 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
voven
ubestemt form flertall
vover
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[våv:]
ETYMOLOGI
substantivering av vov (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
1
barnespråk
hund
; voff
SITATER
-
stakkars vovven
-
vovven over disse linjer venter ikke mindre spent på neste søndag enn menneskene(Verdens Gang 1946/46/7/1–2)| i billedtekst
2
muntlig, dels spøkefullt eller nedsettende, om person
SITAT
-
vovven min, nu har jeg virkelig gjort mit allerbeste for at du får det både morsomt og hyggelig i sommer| i brev fra Suzanne Bull