vov - Det Norske Akademis ordbok

vov

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; voven, vover

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

voven

ubestemt form flertall

vover

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[våv:]

VARIANTvovvov

ETYMOLOGI

substantivering av vov (interjeksjon)

BETYDNING OG BRUK

barnespråk

hund

; voff

SITATER

den stygge vov-vov-en

(Ragnhild Jølsen Efterlatte arbeider 1 1908)
stakkars vovven

(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden II,1 142)
du er en dum liten vovvov, Bjeff

(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden II,1 222)
vov-vov og poa

(Leif S. Rode – men det steg en grotid 16 1945)
vovven over disse linjer

(Verdens Gang 1946/46/7/1–2)
jada, det er en vovvov

(Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)

spøkefullt, muntlig, dels nedsettende, om person

hund

SITAT