vord substantiv BØYNINGen; vorden, vorder genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall vorden ubestemt form flertall vorder UTTALE[vo:r] ETYMOLOGI av norrønt vorðr 'usynlig skytsånd', grunnbetydning 'vaktmann' BETYDNING OG BRUK 1 mest dialektalt vardøger ; skytsånd | jf. fylgje 2 mest dialektalt gjenferd ; spøkelse | jf. gardvord og tunvord
