Det Norske Akademis Ordbok

voksen

Likt stavede oppslagsord
voksen 
substantiv
BØYNINGen; voksenen, voksne
UTTALE[vå`ks(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av voksen (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
person som ut fra alder (eller modenhet) ikke lenger regnes som barn
 | jf. myndig
EKSEMPEL
  • barn og voksne
SITATER
  • en av ungene kommer engang som voksen i stor sjælenød
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,1 5)
  • en morgen sat de voksne i loftssvalen
     (Sigrid Undset Kransen 46 1920)
  • lidet barn kan ej forstå, hvad vi store voksne må
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 172)
  • gratulerer som voksen
     (Einar Gerhardsen Unge år 51 1974)
  • [læreren min] var den eneste voksne jeg ville prate med
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 47)
UTTRYKK
gå over i de voksnes rekker
 | tre inn i de voksnes rekker
nå en alder da man ikke lenger regnes som barn (især om konfirmasjonsalder eller myndighetsalder)
  • velkommen (inn) i de voksnes rekker
  • dødeligheten stor, … bare halvparten av de nyfødte kunne regne med å tre inn i de voksnes rekker
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)