vognmann
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd mann
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
person som har til yrke å frakte personer eller gods med
hest og vogn
; kusk
SITATER
-
[på det høye kuskesetet] sad vognmanden iført sit liberi, i stolt bevidsthed om at han var ejer af byens pragtfuldeste kjøretøj
-
de forsøgte at stoppe de vilde [hestene]. Vognmanden selv var faldt af(Lys og Skygge 1908/nr. 5/13 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «De fire Ildebrande»
2
om eldre forhold
person som driver utleie av vogn som forretningsvirksomhet
| jf. drosjeeier
SITATER
-
den vognmand i Theatergaden, hvorfra vognen var bestilt(Lys og Skygge 1908/nr. 9/24 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «Manden med Jernmasken»
-
det luktet alltid snus, hest og lær av morfar da jeg var liten, for han jobbet som kusk hos en vognmann i mange år