vitje verb BØYNINGvitjet, vitjet, vitjing preteritum vitjet perfektum partisipp vitjet verbalsubstantiv vitjing UTTALE[vi`tjə] ETYMOLOGI av norrønt vitja BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt eller arkaiserende gjøre en reise for å gjeste, besøke, snakke med (noen) SITAT en ferd jeg [Odin] har hug på: å vitje Vavtrudne (Ludvig Holm-Olsen (oversetter) Edda-dikt 61 1975) | jf. heimvitje 2 dialektalt, særlig om fisker, jeger tilse, etterse (garn, snarer, feller e.l.) (for å fjerne, hente fangst) ; vekje EKSEMPLER vitje garn vitje snarer SITAT oho du vil vitje i fred kan jeg tro og slippe at dele domænen i to (Knut Hamsun Munken Vendt 24 1902)
