vekje - Det Norske Akademis ordbok

vekje

verb

BØYNINGvekjet, vekjet, vekjing

UTTALE[ve`kjə]

ETYMOLOGI

av norrønt vitja 'besøke; se til'; jf. vitje

BETYDNING OG BRUK

dialektalt

besiktige, se til (utsatt garn, snare, felle e.l.)

; vitje

EKSEMPEL

SITAT

han [tok] veien til rypesnarerne og reensgravene og vilde vekja dem, men der fandtes hverken rype eller reen i dem

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldreeventyr og Folkesagn, 2. samling 87 1848)