vekje
verb
BØYNINGvekjet, vekjet, vekjing 
preteritum
vekjet
perfektum partisipp
vekjet
verbalsubstantiv
vekjing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`kjə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
besiktige, se til (utsatt garn, snare, felle e.l.)
; vitje
EKSEMPEL
-
vekje garn
SITAT
-
han [tok] veien til rypesnarerne og reensgravene og vilde vekja dem, men der fandtes hverken rype eller reen i dem