Det Norske Akademis Ordbok

viter

viter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; viteren, vitere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
viteren
ubestemt form flertall
vitere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:`tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av vite med suffikset -er; i denne betydningen etter svensk vetare
BETYDNING OG BRUK
1 
især som sisteledd i sammensetninger
 person som vet om, er innviet i noe
 | jf. allviter, medviter
2 
brukt som sisteledd i sammensetninger
 person med akademisk utdannelse i en bestemt vitenskap (et bestemt fag) eller en bestemt fagdisiplin
 | jf. geoviter, litteraturviter, samfunnsviter, språkviter