Det Norske Akademis Ordbok

virkning

virkning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; virkningen, virkninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
virkningen
ubestemt form flertall
virkninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`rkniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til virke, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden, bortsett fra i sammensetninger
 det å lage til (noe)
resultat eller endring som er fremkalt av en handling, hendelse eller bestemt påvirkning
; følge
; effekt
EKSEMPLER
  • årsak og virkning
  • være uten virkning
  • ha den ønskede virkning
SITATER
  • virkningerne af denne ulæmpe sporedes gjennem hele sæsonen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 278)
  • for hver en gud, hist over købt, de fik en kulier grundigt døbt, så virkningen neutralisertes
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 125)
  • [enhver komponist må] fastholde, at det ikke er midlerne, hvormed en musikalsk virkning søges tilvejebragt, men virkningen selv det kommer an på
     (Edvard Grieg Artikler og taler 132)
  • jeg prøvde at slette ordet ut – men ikke virkningen av det
  • [Semmelweis] forlangte håndvask i klorkalkløsning, og virkningen var øyeblikkelig: «lukten», ble borte, og pasientene ble ikke smittet
     (Jens Bjørneboe Kultur II 165)
  • norsk diplomati forsøkte å begrense virkningene av den kanadiske beslutningen
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
2.1 
(varig) påvirkning, innflytelse (som følger av sterkt (sanse)inntrykk, sterk opplevelse)
EKSEMPLER
  • øve, ha virkning på
  • musikken hadde en mektig virkning
SITATER
det at noe trer i kraft med de følger det får
EKSEMPEL
  • med øyeblikkelig virkning
SITAT
  • stemmerettsalderen [i USA] ble satt ned med virkning fra 1972
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)