virken
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`rk(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til virke
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
virke, virksomhet, aktivitet
SITATER
-
aandens virken
-
nogen aars virken i prestekald
-
[mennesker som] vare overbeviiste om alskens spøgelsers og djævles væren og virken
2
foreldet
måte som noe(n) virker, arbeider på
SITATER
-
den store moders [naturens] virken stedse uudforsket er(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 141)
-
den stille, sikre virken
3
foreldet
noe man gjør, utretter
SITATER
-
fædrenes færd og virken
-
din [Sverres] virken ej blot blandt adelen, men og i kirken
-
fra «revisjonen» og til «kirken» man ynder ikke vingehestens virken