Det Norske Akademis Ordbok

vippe

Likt stavede oppslagsord
vippe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvippet, vippet, vipping
preteritum
vippet
perfektum partisipp
vippet
verbalsubstantiv
vipping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`p:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. middelnedertysk wippen
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
svinge, vugge, bevege seg, opp og ned, frem og tilbake
1.1 
overført
 vakle, vingle (mellom forskjellige veier, alternativer e.l.)
2 
bevege (seg) med ett tak fra én posisjon til en annen, forbi et tyngdepunkt eller midtpunkt
2.1 
overført
 (raskt, plutselig) bringe, føre (noe som har svingt eller vaklet) til endelig, bestemt resultat eller utfall
3 
om eldre forhold
; oftest med formelt subjekt
 bryte strømmen når belastningen overskrider en viss grense
; blunke
4 
føre, bevege noe (opp og ned, frem og tilbake) i stadige små rykk eller tak
5 
føre, sende noe opp med én rask og myk bevegelse
5.1 
tvinne, vikle (hår ved hjelp av hårbånd, hårvippe)
1 
svinge, vugge, bevege seg, opp og ned, frem og tilbake
SITATER
  • kongens skibe vippe ved stranden
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 19)
  • et blad, der vipped midtpaa oceanet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 154)
  • græsset vipper sagte for alfernes skridt
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 223)
  • trosten vippede … fra det ene træ over i det andet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 135)
  • der sidder han [hauken] foruden mén og vipper på en vindfældt gren!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 34)
  • de vippede og duvede, saa man kunde forstaa, at der gik adskillig sjø udenfor
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 13)
  • det var høj sø. Fløtmændenes baade vippede og strøg sig op af hverandre
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 209)
  • en vippende fjeldpist [heilo] skjød frem af skymningen
     (Carl Theodor Caspari Vildren 35 1905)
  • en linerle fløi med vippende flugt fra oreskogen og frem paa laavebroen
     (Jacob B. Bull Fjeldkraker og skogstrold 148 1906)
  • grenene vipped paa en halvstor furu
     (Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 121 1908)
  • [dampbåten] skar forbi vippende røde bøier
     (Sigrid Undset Vaaren 162 1914)
  • [en fugl] hoppet litt og vippet i de nøkne, blanke grener
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,2 87)
  • [han vimset om] med en liden haarpisk vippende i nakken
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 54)
  • han vippet paa stolen
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 78 1919)
  • [han stod] lidt vippende paa foden som for gnavsaars skyld
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 165)
  • [hun] bærer en sort, bugnende hat med en strudsfjær vippende mot sky
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 312 1926)
  • to nydelige pikebarn … satt og vippet kne
     (Alf Prøysen Samlede viser og vers 1 61)
  • [kjeppen] rullet ned igjen og ble liggende og vippe på en hylle
     (Sigbjørn Hølmebakk Karjolsteinen 67 1975)
  • jeg leier henne … og armen min vipper opp og ned mens hun hopper
     (Ingvild H. Rishøi Vinternoveller 13 2014)
  • jeg står … i døråpningen, vipper på en høy terskel
     (Linn Ullmann Jente, 1983 64 2021)
1.1 
overført
 vakle, vingle (mellom forskjellige veier, alternativer e.l.)
SITATER
  • begge [Håkon og Skule] skal tvivle og tro, vippe op og ned, aldrig finde fast grund under foden
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 94 1872)
  • I ser selv, hvor tvivlrådig jeg står og vipper på skillevejen
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 125 1874)
  • jf.
     
    begjær, som lurer, sniger og finder frem af de tusen vippende veie
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 152)
  • [stemmen] lå og vippet mellom noe trygt og noe sårt
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
2 
bevege (seg) med ett tak fra én posisjon til en annen, forbi et tyngdepunkt eller midtpunkt
SITATER
  • med ben og hænder op mod hans bryst, vippede han ham over sig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 66 1862)
  • [han] vipped udfor, rulled på fjorden og sank
     (Gabriel Finne To Damer 2 1891)
  • [oksen søkte] at spidde eller vippe sine modstandere
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 139 1903)
  • trespaken vippet i været og traff Gjelstad under haken
     (Arbeiderbladet 1933/330/1/6)
  • de små ekstrabevegelser som [fuglene] utfører med vingene, for ikke å vippe rundt
     (Edgar B. Schieldrop Teknikkens vidundere i fartens tidsalder II (1952) 306)
2.1 
overført
 (raskt, plutselig) bringe, føre (noe som har svingt eller vaklet) til endelig, bestemt resultat eller utfall
SITATER
  • Taft og Eisenhower står nå så likt at delegasjonen fra Texas meget vel kan vippe avgjørelsen over i Tafts favør
     (Arbeiderbladet 1952/145/7/3)
  • [Krusjtsjov] fikk stemningsbalansen [i England] til å vippe i russernes disfavør
     (Aftenposten 1956/192/6/7)
UTTRYKK
vippe noen av pinnen
1 
overført
 fortrenge en (rival) fra en stilling e.l.
  • jf.
     
    [statsminister] Steen blir vel snart vippet – fra Stockholm af?
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 291 (1892))
  • jf.
     
    De prøver at vippe mig ud af spillet
     (Nils Kjær Det lykkelige valg 108 1913)
  • franskekongen Louis Philippe ble vippet av pinnen i revolusjonsåret 1848
     (Richard Herrmann Victoria 217 1987)
2 
overført
 overrumple noen
; sette en ut av spillet
  • han lar seg ikke så lett vippe av pinnen
  • hun ble vippet av pinnen og ga seg i annen prat
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
3 
om eldre forhold
; oftest med formelt subjekt
 bryte strømmen når belastningen overskrider en viss grense
; blunke
 | jf. vippe (substantiv)
EKSEMPEL
  • det vipper
4 
føre, bevege noe (opp og ned, frem og tilbake) i stadige små rykk eller tak
EKSEMPEL
  • sjøen vippet båten opp og ned
SITATER
  • som menighedens vaagne hane, [du] en stund på højest kvist vil vippes
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 475)
  • han [ble] siddende lidt og vippe med støvlen
     (Jonas Lie Rutland 63 1880)
  • han vippet med sin guldlorgnet
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 120)
  • [storken] vipper en lang snog i nebbet
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 42)
  • [vinden] vipper med de violette bladvinger paa de vilde sværdliljer
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 117)
  • de unge løvrunner vippet vaate, sterktduftende grener mot hende
     (Sigrid Undset Kransen 142 1920)
  • [linerlen] vippet bare lite grand med stjerten
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 369 1938)
  • en kråke … satt lydløst på grenen og vippet med stjerten
     (Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak LBK 1991)
  • [hun] vipper på tallerkenen for å få det siste i skjea
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • jeg vippa stolen bakover og snudde hodet mot Helge
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
5 
føre, sende noe opp med én rask og myk bevegelse
SITATER
  • sex mand roede med lange drag og vippede vandet med aarerne
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 22 1882)
  • han vippet ut med hænderne og smilte bak lorgnetten
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,2 117)
  • han vippet opp garasjeporten
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • [jeg] brukte sylen til å vippe ut stiftene
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
UTTRYKK
vippe pinne
gjeppe pinne
5.1 
tvinne, vikle (hår ved hjelp av hårbånd, hårvippe)
SITAT
  • en konfirmant som hun vil kle opp i beltestakk og med ordentlig vippet hår
     (Telen 26.04.2013/14)