vibrere
verb
UTTALE[vibre:´rə]
ETYMOLOGI
via fransk vibrer, fra latin vibrare; jf. tysk vibrieren
BETYDNING OG BRUK
1
bevege seg raskt frem og tilbake i små, skjelvende, regelmessige
bevegelser
; dirre
; sitre
EKSEMPEL
-
en vibrerende fiolinstreng
SITATER
-
[slangens tunge] flygtig som ildens gnist vibrerer til triangelens spil
-
[NN] er en grovslagen brølende og vibrerende basbuffo
-
[harpens] tone, svulmende og rig, kan klinge kraftigt og vibrere længe
-
tonerne er verdner, én vibrerer længere, en anden kortere
-
de fine rynker omkring øinene vibrerede lidt
-
hans næsebor vibrerte
-
[munn]vikene vibrerte litt som det lekte et lenge gjømt smil der
-
han skvatt da mobilen som han hadde i bukselomma plutselig begynte å ringe og vibrere(Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
1.1
sjelden
fremkalle, foreta små skjelvende, dirrende bevegelser
(med)
SITATER
-
vibrere med neseborene
-
jf.store gud, sier [vibrafonisten] og vibrerer oppgitt
-
med formelt subjekt[jeg] kjente at det vibrerte i lomma mi, navnet ditt på mobildisplayet(Linn Strømsborg Roskilde 13 2009)| om mobiltelefon
2
overført, om sinn, sjel, følelse
være i skjelvende, dirrende bevegelse på grunn av ømfintlighet
overfor ytre inntrykk, sterk åndelig spenning e.l.
SITATER
-
en sjæl, der vibrerede i de yderste spændingers og de yderste udmattelsers staccato
-
[partier i diktet] som ikke bare er skrevet med hjernen, men hvor hele sinnet vibrerer med
2.1
sjelden
pulsere, banke (som tegn på, uttrykk for liv, aktivitet
e.l.)
SITATER
-
bak papirene, bak skemaer og dokumenter og journalnummere ligger livets vibrerende realiteter
-
[undergrunnsbladet Magasinfrosk] vibrerer virkelig bra