Det Norske Akademis Ordbok

vibrere

vibrere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvibrerte, vibrert, vibrering
preteritum
vibrerte
perfektum partisipp
vibrert
verbalsubstantiv
vibrering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vibre:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk vibrer, fra latin vibrare; jf. tysk vibrieren
BETYDNING OG BRUK
1 
bevege seg raskt frem og tilbake i små, skjelvende, regelmessige bevegelser
; dirre
; sitre
EKSEMPEL
  • en vibrerende fiolinstreng
SITATER
  • [slangens tunge] flygtig som ildens gnist vibrerer til triangelens spil
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 263)
  • [NN] er en grovslagen brølende og vibrerende basbuffo
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 271)
  • [harpens] tone, svulmende og rig, kan klinge kraftigt og vibrere længe
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 111)
  • tonerne er verdner, én vibrerer længere, en anden kortere
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 353 1897)
  • de fine rynker omkring øinene vibrerede lidt
     (Alexander L. Kielland Samlede digterverker (1934) I 280)
  • hans næsebor vibrerte
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 70 1929)
  • [munn]vikene vibrerte litt som det lekte et lenge gjømt smil der
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 17 1943)
  • han skvatt da mobilen som han hadde i bukselomma plutselig begynte å ringe og vibrere
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
  • med formelt subjekt
     
    [jeg] kjente at det vibrerte i lomma mi, navnet ditt på mobildisplayet
     (Linn Strømsborg Roskilde 13 2009)
     | om mobiltelefon
  • telefonen plinger og vibrerer
     (Hilde Rød-Larsen I Pantalones hus 33 2024)
1.1 
sjelden
 fremkalle, foreta små skjelvende, dirrende bevegelser (med)
SITATER
2 
overført, om sinn, sjel, følelse
 være i skjelvende, dirrende bevegelse på grunn av ømfintlighet overfor ytre inntrykk, sterk åndelig spenning e.l.
SITATER
  • en sjæl, der vibrerede i de yderste spændingers og de yderste udmattelsers staccato
     (Nils Kjær Essays 31 1895)
  • [partier i diktet] som ikke bare er skrevet med hjernen, men hvor hele sinnet vibrerer med
     (Daniel Haakonsen Skabelsen i Wergelands diktning 11 1951)
  • Mathias’ øyenvipper vibrerer en smule
     (Andrea Bræin Hovig Siste akt 234 2024)
2.1 
sjelden
 pulsere, banke (som tegn på, uttrykk for liv, aktivitet e.l.)
SITATER
  • bak papirene, bak skemaer og dokumenter og journalnummere ligger livets vibrerende realiteter
     (C.J. Hambro Taler 30 1931)
  • [undergrunnsbladet Magasinfrosk] vibrerer virkelig bra
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 452 (1972))
3 
transitivt, teknikk
 ryste (f.eks. nystøpt betong) ved hjelp av vibrator (slik at massen blir tett og fast og bedre egnet til helt å fylle former og omhylle armering)